0

Det er sunt å arbeide

Posted by Jan on 7. mars 2017 in Fysisk aktivitet, Om meg |
 

Mye er skrevet om det å ha et meningsfylt arbeid. Det gjør sjelen positiv og man er mer kreativ og man har bedre helse.

Nå snakker vi selvsagt ikke om slavearbeid eller 16 timers økter med barnearbeid. Selv om jeg mener at selv barn har svært godt av å lære noe av mekanismene med det å ha en jobb.

Denne lørdagen foran TV var en fornøyelse da programmet til Lindmo kom på NRK litt utpå kvelden. Mange gode gjester, men de jeg vil trekke fram her var to barn, Tobias Evensen (11) og Ylvia Melkeraaen Lundell (10). Piken fra den trygge hovedstad og gutten fra Nord-Norge.

Han hadde vært på fiskerbruket siden 6 års alderen og nå som ”veteran” i torsketungeskjæring, hadde han lært opp den lille prinsessen i kunsten å håndtere kniven med å skjære ut torsketunger. De solgte den til omtrent 35 kr/kg.

Den setningen som fikk meg til å smile og se framtiden i Tobias, var da Lindmo spurte dem begge hva de syntes om lukten inne på fiskebruket, der de sto og skar tungene ut på torskehodene. Rommet var fylt med torskeslo og vanlige byfolk har vanskelig for å forestille seg å stå i en hel arbeidsdag i denne stanken.

Ylvia rynket litt på nesen og sa ”det luktet ekkelt”.

Tobias svart med et raskt og bestemt man så ofte men ikke finner fra 11-åringer; ”Det lukter penger”.

 

Jeg lo og smilte og tenkte tilbake på min egen barndom. Jeg var 7 år den våren og skulle begynne på skolen til høsten. Like i nærheten av vår gård, på Oslos vestkant, lå blomsterforretningen Symra. Dette var en av mange jeg hadde vært innom for å spørre om jeg ”skal jeg gå no ærend?”. De som hadde forretning og var alene, hadde ikke mange mulighetene til å få gjort private ærend i løpet av dagen. Jeg hadde allerede en ”fast kunde”, som drev damefrisør, som skulle ha 40 Teddy hver dag. Det var min jobb og jeg fikk 20 øre for å gå til tobakksforretningen og kjøpe det for han.

En dag ropte den blomsterduftende damen altså på meg og spurte om jeg kunne gå opp til Ullevål Sykehus med noen blomster. Det var ikke langt og jeg var selvsagt kjent i mitt nærområde. Med nøye instruksjoner om hvor de skulle leveres på en lapp, løp jeg som om jeg hadde den olympiske ild i høyrehånda.

Det var raskt ekspedert og da jeg kom tilbake etter bare en halv time, trodde fru ”Symra” at jeg ikke hadde vært der allerede. Jeg måtte forklare hele prosessen med andpusten stemme og halvveis i min forklaring begynte hun og smile.

Dette var mitt første oppdrag den dagen og jeg hadde fått lønn. Da jeg kom hjem, stolt som en hane og fortalte mor om min nye jobb, ble hun glad og tenkte seg litt om. Dagen etter startet egentlig min skolegang.  Jeg skulle lære og lese. Ikke blokkbokstaver som vi skulle lære et halvt år senere, men slik gammel løkkeskrift. Slik som gamle damer skrev.

Merkelig nok tok det ikke lang tid og lære dette og før sommerferien kunne jeg lese lappene på blomsterbukettene. ”Frk. Einarsen, Stensgaten 38.” Ingen sak.

Denne tiden var en av de lykkeligste i mitt liv. Jeg for som en vind og du kan vel tenke deg en svett liten lyslugg som kommer og leverer vakre roser på døren til damer, enten de er på et sykehjem eller en herskapsvilla på Frogner. Da lærte jeg hva og hvordan tips tjenes.

Takk til min mor som lærte meg å lese. Kunnskap er makt. Kunnskap er terskelen til penger.

Del dette med venner

Stikkord: , , , , ,

1

Mobbing er dumt

Posted by Jan on 6. mars 2017 in Om meg |
 

Min mor var klok. I alle fall synes jeg deg. Jeg lærte mye av henne.

Hun lærte meg blant annet å spille. Tidlig kjøpte hun noe som kom på markedet da jeg var liten. Det het Melodika. Det var som en blokkfløyte, men med tangenter i stedet for hull. Nesten som et lite piano. Men nå glemte jeg meg bort. Det må jeg skrive om en annen gang.

Det var mobbing jeg ville skrive om i dag. Forresten hadde ikke det ordet blitt brukt enda. Vi kalte det å erte, eller erting. Jeg er ikke så sikker på forskjellen, men slik jeg har sett på TV av ungdom i dag, kan det virke som mobbing er noe mer ondsinnet og metodisk.

I alle fall var det mange som ble ertet da jeg var liten. Enten for sitt utseende, sitt navn eller hva de gjorde. Noe så enkelt som de få som hadde rødt hår og fregner, kunne bli ertet for det. Det var bare noe vi holdt på med så lenge vedkommende tok seg nær av det. Dersom han ikke gjorde det, var det jo ikke noe morsomt og vi måtte finne noen andre å erte.

Det kunne være at navnet var litt uvant. Det ble vridd og vrengt på til noe som kanskje ikke var pent engang.

Eller det kunne være at vedkommende hadde piggsveis, fordi det var mye billigere klipp når faren tok saksa på kjøkkenet hjemme i stedet for å gå til frisøren. Forresten var de fleste av oss klippet, sittende på en taburett på kjøkkenet hjemme.

Selv ble jeg ertet mye og det var mange ganger jeg kom gråtende hjem til mor fra skolen. En dag lærte hun meg denne setningen som gjorde at jeg aldri ertet mer.

(skriver det slik det må leses. Originalen er på dialekt)

 

”Dåm som sier dåm e domme, dåm e domme dåm”

 

Jeg har lært mye av mor. Det vil jeg fortelle mer om.

Del dette med venner

Stikkord: , ,

0

Måken

Posted by Jan on 5. mars 2017 in Aksjer og Fond, Økonomi |
 

Nå har jeg lest mer enn 20 blogger om økonomi. Flotte blogger de fleste. Det handler om hvordan få pengene dine til å gro.

Lag din egen pengemaskin. Prosjekt Pengetre. Vær din egen aksjemegler osv.

Det er masse fine råd. Men alle går ut på nesten det samme. Spare i aksjefond. Spare litt hver måned. Ta deg ekstrajobber og legg til side alt overskuddet. Kjøp mat smartere. Bo billigere. Lei ut bilen din når du ikke bruker den. Selg deg ut som rådgiver. Kjør Uber på kveldstid og i helgene.

Alle disse bloggerne er unge YAPer som vil bli rike en gang der framme i tid.

Det er som visa til Odd Børresen med måken som skriker; Ska Haaa, Ska Haaa

 

Så spør jeg meg. Hvor er alle bloggene som forteller om hvor deilig det er å bruke pengene?

Når jeg satt og skrev dette kom jeg på en nabo jeg hadde ved hytta ved sjøen. En helt spesiell kar som holdt på å bygge sin egen brygge. Ikke slik som vi andre gjorde, ved å stå ute i vannet og bikke ned noen påler og snekre en brygge i løpet av en dag. Vi visste jo at den ble tatt av isen om vinteren, så hvorfor legge ned unødvendig timer på denne trebrygga.

I motsetning til naboen min som skulle bygge brygga si med sten. Og det var ikke hva som helst. Han brukte store steiner som veide mange hundre kilo. Der stod han med spett og bikket de store steinklossene millimeter for millimeter mot vannkanten. Skulle han ha løs en sten fra grunnfjellet, kunne han tenne et bål og sprenge av en bit.

I år etter år holdt han på. Båten hadde han allerede kjøpt, men den dro han 10 meter opp på land hver gang han hadde brukt den ut for å fiske en sjelden gang.

Vi så jo at det gikk framover og for å gjøre en lang historie noe kortere, så ble altså brygga ferdig. Etter omtrent 10 år hadde han kommet dit han han la ut en moring og en bøye. Et trinsesystem og en meislet bolt i steinbrygga der på land. Ikke en istid ville kunne flytte på den. Men den høsten gikk byggmesteren hen og døde. En enslig sommer fikk han glede av brygga si.

 

Men hva hadde så denne historien med å spinke og spare. Jo, en vet aldri når en blir hentet inn.

Del dette med venner

Stikkord: , , ,

0

Normal høflighet

Posted by Jan on 2. mars 2017 in Fottur |
 

Her om dagen opplevde jeg det igjen. Min kone og jeg tok offentlig buss inn til byen.

Det var ganske stor trafikk og det var ikke noen ”doble” seter å se, så vi stod omtrent i midten der det normalt skal være barnevogner og rullestoler vil jeg tro.

Så begynte jeg å se meg om. To steder var noen seter avmerket med symboler for gravide, eldre og syke. Illustrasjonene var ikke til å ta feil av. På plassene der satt unge mennesker i begynnelsen av 20 årene. Ingen av dem så verken gravide eller spesielt dårlig til bens. Nå er det ikke noe vanskelig for meg å henge i en stopp i en buss noen kilometer, men jeg så at ektehustruen hadde igjen smerter i ”aktervinsjen”, etter mange timers spasertur.

I min oppdragelse lærte vi å reise oss for eldre på trikken. Noe skilt for slikt var ikke nødvendig den gang.

 

Hva er det som skjer i samfunnet? Rundt meg ser jeg flere friske unge under 50 som forsøker å unngå blikket mitt, trolig for å slippe å få dårlig samvittighet. Rett ved siden av meg står en liten kone, med vakkert sølvblankt hår. Trolig om lag 75-80 år. Hun er for liten til å rekke opp til stanga oppunder taket og har store problemer med å holde seg fast når bussen forsøker å holde rutetiden i rushtrafikken.

De tre unge der på setene med skiltene som viser at de er reservert for eldre, har dukket ned i mobilen og chatter på Snapchat. Taster, smiler, taster og vender blikket opp omtrent et sekund for å følge med på hvor langt bussen var kommet.

To seter bortenfor oss sitter en kar ytterst på en toseter. Han er i sin beste alder og skræver med beina. Ved hans side, er plassen ledig, men der er det helt umulig å komme forbi hans store lår. Det tredje og fjerde stedet jeg merker med denne ettermiddagen er to damer som sitter på hver sin toseter. Ved sin side har de handlenett fra Zara Home. De er ikke tunge, men store og tar selvsagt den ledige seteplassen.

 

Hva er galt med holdningen i samfunnet i dag. Jeg kan ikke med min beste vilje ikke forstå at man ikke kan se at slikt er gal oppførsel. Samtidig nekter jeg å innrømme at jeg er blitt en gammel grinebiter som ønsker meg tilbake til den gang det var noe som het dannelse.

Del dette med venner

0

Hvorfor hørte ingen på meg

Posted by Jan on 1. mars 2017 in Økonomi, Teknologi |
 

Du har helt sikkert opplevd at du har hatt en riktig spådom. Du har forutsatt at ting kommer til å skje. At ting du sier er mer fornuftig enn dagens løsning. Ja, mye mer økonomisk også.

Historien jeg vil fortelle er fra min tid som leder for et datafirma som utviklet smarte løsninger i nye verktøy. Vi var helt i front. Ja, faktisk mer i front enn de fleste. To fremadstormende gründere ville lage en bedrift basert på morgendagens muligheter. På 90 tallet fikk jeg muligheten og stiftet sammen med en god venn, Arne Mjøs, selskapet Objectware. (i dag en del av selskapet Itera, se www.itera.no  ).

Min gamle arbeidsgiver, Microsoft, drev med noe de kalte Component Software, som etter et år ble omdøpt til Object Programming. Skjønner du tegninga?

Ok. Vi vokste raskt fordi vi rekrutterte folk som så ting fra en annen vinkel enn de fleste. Vi utviklet systemer på en måte som senere har fått navnet XP-Programming. Et system som ble publisert så sent som i 1999, hadde vi altså drevet med i lang tid allerede, uten å vite hva vi hadde bedrevet.

 

Vi hadde mange spennende kunder og en av dem var selveste Telenor. Vi skulle lage et system som tok imot alle tellerskritt og omgjøre dette til fakturaer. Selve tellerskrittene var samlet inn fra hele landet i et enormt sinnrikt system til et eget firma plassert på Gjøvik. Der ble de knyttet til kunden og lagt til en datafil atter etter en enorm prosess. Datafilen skulle så sendes til Oslo hvor kontoret for behandling til faktura skulle gjøres. Vår jobb var å skrive systemer som tok imot dette datasettet, tolket det, regnet på det og lage system for å skrive dette ut på giroblanketter som var datidens system. Deretter skulle dette pakkes og sendes som brev til hver enkelt abonnent.

Som prosjektleder fikk jeg rikelig anledning til å dukke ned i hele prosessen. Hvor mange som var ansatt med prosessen, innsamling, bearbeiding, feilretting, transport, print, pakking og ikke minst innkreving av faktura. Som bedriftsøkonom gikk jeg hjem og lagde meg et regneark hvor jeg raskt kom fram til hvor vanvittig meningsløst dette var. Mange hundre personer var med i denne lille prosessen. Et virvar av systemer og meningsløst arbeid med å få inn penger hver eneste måned.  Et enkelt regnestykke fortalte meg at med å lage 2-3 kategorier av kunder, kunne man sagt at ; Bruk så mye du vil, prisen er slik. Du velger deg kundegruppe x, y eller z. Du får et fast pris og et enkelt trekk fra din bank hver måned. Jeg lanserte ”Lifetime Customer”.

 

Nå kommer spørsmålet; Kjenner du dette igjen nå i dag? Det er jo ganske artig at om lag 20 år etter jeg leverte min rapport om hva man burde gjøre for være kostnadseffektive og for å møte framtidig konkurranse på telefonsystemene, så innfører altså Telenor ”Fri bruk av minutter, sms, mms og data”.

Vår sterke anbefaling til ansvarlige ledere i etaten fikk selvsagt min rapport, som ble lagt trygt ned i en skuff den gangen. Vi hadde bevist at ved å innføre vår modell med en fast pris på abonnement og bruk, kunne man spart mer enn 10 millioner kroner i året fra dag 1.

Del dette med venner

Stikkord: , , ,

0

Reddharer

Posted by Jan on 28. februar 2017 in Teknologi |
 

Frykten for det ukjente kan utløse hat og krig. Uvitenhet er den største trusselen som finnes.

Men frykt for det ukjente er også en iboende forsvarsmekanisme. Berthold Grünfeld sa at dette ligger i genene og hjelper oss til å overleve. Her er jeg litt uenig med den salige professoren. Dagens samfunn som utvikler seg raskere enn noen gang, møter mennesker som ser problemer fremfor muligheter.

 

Når media nesten daglig forteller om arbeidsplasser som blir borte fordi roboter og droner vil ”overta” jobbene våre, undrer det meg at man ikke ser på de fantastiske mulighetene som kommer.

 

Ja, det kommer til å bli utviklet maskiner som vil ta over en masse jobber. Til og med bier vil bli erstattet med mikrodroner. Dette har man forsket på lenge fordi man ser at dersom det blir en sterk reduksjon av bier på kloden, vil det bli katastrofale konsekvenser for all vekst og liv her. Humlebier i USA er på fritt fall. Vi har allerede sett ”robo-bees” som får fast ansettelse i gartnerier.

 

Men slike jobber tar jo ikke menneskers arbeidsplasser sier du, så det er greit. Det er også helt greit at vi får droner som kan bringe en hjertestarter til en pasient 12 km unna på 1 minutt. Da er det også helt greit av vi utvikler avansert teknologi som tar arbeidsplasser.

De fleste synes det er helt greit at roboter overtar jobben til 1.000.000 barnearbeidere i Asia.

 

Det er også helt greit at vi lager roboter som transporterer søppel og skittentøy på store sykehus og hoteller. Det er jo jobber egentlig ingen vil ha.

På Akershus universitetssykehus har såkalte AGV-er (automatisk gående vogn) tatt over oppgaver portører tidligere utførte manuelt.

AGV-ene bringer i hovedsak mat, klær, søppel, postpakker og andre ting som krever plass og volum. AGV-ene ble tatt i bruk da det nye sykehuset ble åpnet i 2008, og erstattet den gang 15 årsverk.

Og det er også helt greit at man har roboter som vasker og boner gulver.

Men når roboter bygger en grunnmur til et hus på 1 dag, da blir vi skremt. Det er farlig det.

 

Du har valget med å glede deg til nye spennende jobber eller frykte framtiden og ikke se den veien du skal gå. En ting er i alle fall helt uomtvistelig og det er at innen 20 år vil halvparten av dagens jobber bli erstattet av roboter.

Del dette med venner

Stikkord: , ,

0

Vann vil redde Norge

Posted by Jan on 27. februar 2017 in Mat & Drikke, Teknologi |
 

Helt siden miljøbevegelsen begynte å bråke om å redusere CO2 utslipp og redusere fossilt brennstoff, har jeg tenkt på hva oljeindustrien bør gjøre.

De har bygget ut rørledninger på kryss og tvers. Til England og sydover til Europa, med Nederland, Tyskland, Belgia og Frankrike som mål for leveranse av gass og olje.

Det er selvsagt mange land, som f.eks. i Afrika, som har mye større problemer med vannmangel enn Europa. Fattige land som ikke har kystlinje ligger veldig dårlig an om bare 10% reduksjon i nedbøren.

Men mange land i Europa har i flere tiår allerede sett en stygg utvikling. Spania, Tyrkia, Tyskland har alle et ”minusregnskap”på eget vann. Det betyr at de må innføre tidsbegrenset og volumbegrensninger for å klare seg. I andre tilfeller blir det satt i verk nødhjelp som for eksempel våren 2008 i områdene omkring Barcelona. Nødplanen var å få vann inn med lasteskip. Bare kostnadene til denne enkle akutte situasjonen var beregnet til 22 mill. Euro. I grevens tid kom regnet og planene ble lagt ned i en skuff. Et kraftig varsel for miljøvernministre.

Men så tenkte jeg at vi har en perfekt ”Infrastruktur” for å transportere olje i dag. Rørledninger som forsyner Europa med olje og gass. Helt siden 70 tallet har Norge bygget dette nettverket av rørledninger. Det er et kosteffektivt system som frakter gass til Europa. Mer enn 8300 km er rørsystemet.


Så hva gjør man da når vi ikke skal produsere olje og gass.
Jo, vi skal selge VANN som transporteres i de samme rør som tidligere forskyndte Tyskland og de andre landene med gass.

Vi kommer til å tjene like mye på vann fra våre isbreer, elver og vann, som vi fikk ut av oljen. I tillegg blir vi miljølandet mer enn noen andre. Norges nye gullalder kommer i VANN. Gled deg.

Del dette med venner

Stikkord: , , ,

0

All In

Posted by Jan on 26. februar 2017 in Om meg, Teknologi |
 

Gartneren i Polen som fikk en hel verden til å forarge seg, glise, riste oppgitt av andres tanker som ser fallos symbolet i busker og trær. Han gikk altså All In. Mistet han jobben? Njet

Når Lars Kristian Eriksen, fotballfrues mann, legger bort fotballskoene er det All In. Han slutter å spille fotball og skal begynne å fotografere. Joda, her satser man alt.

All In har etter det jeg forstår sin opprinnelse fra poker. Vi ser de som satser alt de eier av penger og andre verdisaker. Ja, til og med gård og grunn. Det siste han eier henger i et kjede i vesten og er gullklokka han arvet av sin far som igjen hadde arvet den av sin far. Når også denne siste eiendelen kommer på bordet, da er det All In. Det er disse som går All In, intet mindre.
Kom ikke her å si at du satser alt du eier og pantsetter smykkene dine for å vinne en danseduell i ”Skal vi danse”. Hele uttrykket taper seg.

Eller da Barack Obama i 2014 gikk All In i krigen mot IS. Amerikanerne skulle satse alt på et kort og som de sa; Enten vinner vi, eller så må vi betale. Men det gjør jo ingen ting så lenge de hadde penger og en president som hadde fått Nobels fredspris.

Jeg blir eitrende sinna når historieløse journalister bruker feil uttrykk så mange ganger at noen tror på det. Det beste eksemplet er vel ordet ”Hacker”. Vi kan lese at Arbeiderpartiet er utsatt for hacker-angrep. Eller ”Hackere har tilgang til flere hundre norske nettsider”.

Så nå kjære journalister skal dere få vite hvor ordet kommer fra og hva det betyr.
Se for deg en Canadisk tømmerhugger med en stor øks. Disse grove karene som bodde langt fra folk, måtte klare seg med det de hadde og kunne lage selv. Selv møbler som stoler, bord, seng og skap lagde de. Og med hva. Jo, det eneste redskapet de hadde, men som de til gjengjeld var gode med. De brukte kun øksen sin. De gjorde alt sammen med ”et hack”. Så altså opprinnelse var en som kunne gjøre helt flotte møbler kun ved hjelp av et ellers helt ubrukelig verktøy.

Hackers verktøy

Denne metaforen har dataindustrien tatt i bruk. Da er det slik at en hacker er en som får til en datakode til å fungere. Se for deg et dataprogram som ikke virker som det skal. Vi sier kanskje at koden er skrevet dårlig og lite dokumentert. For andre enn den som opprinnelig skrev denne koden er det nesten umulig å forstå de tusenvis av kodelinjer.
En hacker som ser på dette er nettopp en dyktig programmerer som får ting til å virke allikevel, nettopp med ”et hack”.

Her kommer en historie jeg selv var involvert i om en dyktig hacker jeg er stolt av å kjenne. Dette hendte mens jeg var i Microsoft. Jeg arbeidet med de største bedriftene i Norge og hadde stillingen Large Account Manager. Vi hadde alle amerikanske titler.
Historien jeg nå skal fortelle utspant seg i romjulen 1991. En dag fikk jeg telefon fra min kontakt i DnB. De ringte meg fra Bergen hvor de skulle kjøre årsoppgjøret for sine kunder. Alle kunder fikk en utskrift av status på sin konto samt renteberegning. De var i store problemer fordi deres databaseserver klarte ikke å beregne renten kunden skulle bruke på sin selvangivelse. Nå var gode råd dyre. Siden jeg hadde vært på hovedkontoret til Microsoft flere ganger, hadde jeg knyttet noen gode kontakter temmelig høyt oppe. Jeg smurte på litt og sa noe slikt som at ”nå er Norge i store problemer, jeg trenger en hacker”. Vi ordnet det slik at en svært dyktig programmerer der borte i Seattle koblet seg opp mot maskinen i Bergen og brettet opp skjorteermene. Noen helt få utvalgte forstod hva han gjorde. Det tok noen uendelig lange timer, men resultatet var at det kom utskrifter slik de ønsket og disse ble postet ut til kundene i rett tid.

Så, kjære journalist som nå har lest dette. Vennligst ikke bruk den stolte tittelen på en dyktig programmerer som bare retter opp andres feil til det gode. Når du skal skrive om en kriminell handling som at noen har brutt seg inn i Arbeiderpartiets datanett for å gjøre en kriminell handling, så bruk det riktige ordet; Cracker.

Del dette med venner

Stikkord: , , ,

9

Turistfelle 1

Posted by Jan on 16. januar 2016 in Mat & Drikke, Økonomi |
 

Det er helt forferdelig hvordan turistene blir lurt på denne øya, bare fordi de skal være her en kort stund og har lengtet etter sol og varme i mange måneder.

Canariajournalen.no har mange ganger tatt opp hvordan turister blir lurt av forretninger i Puerto de Mogan. Hvordan deres kredittkort blir tappet for penger og hvor vanskelig det er å få tilbake pengene. Her er en link med gode artikler; http://tinyurl.com/zjbvsgq

De er ikke stort bedre restaurantene der de store turiststrømmene fra Arguineguin til Puerto de Mogan, med Puerto Rico og Amadoresstranden som de største stedene der turistene ferdes.

Ikke nok med at restaurantene har ”innkastere”, men de skyr ingen ting for å lure gjestene. De baserer sin geskjeft på at halvparten eller mer av omsetningen er rene svarte penger.

 

Altså regninger som ikke blir slått inn på kassa. De kan jo ikke det siden de bruker mer varer enn det de har kjøpt inn. Disse varene har de kjøpt svart av selgere som har skaffet seg råvarer uten å ha kvittering eller oppgir sitt salg. En runddans som er så inngrodd at det vil ta generasjoner å rydde opp i om ikke det nye varslersystemet som er kommet vil luke dem ut.

Det bør jo ringe en bjelle når det ved inngangen står skilt om at ”Her tar vi ikke kreditkort – kun kontant betaling”.IMG_1534

Når restauranten tar et påslag på en boks Cola på 600% er det nok for meg.

 

Her om dagen var vi innom en restaurant med stor tilstrømning av kunder. Vinen som stod på bordet: ”Vino de la Casa”, altså husets vin ble anbefalt. I mange tilfeller er det en brukbar vin.

Maten var raskt levert og ikke noe å skrive om. Jeg sendte kjøttet ut igjen da jeg liker varm biff. Når regningen ble presentert fikk jeg nok. ”Husets vin” kostet 14€. Det kaller jeg turistfelle 1.

Samme vin koster 1,30 € på Mercadona. På veien hjem gikk jeg innom den lokale kjøpmannen og kjøpte 2 flasker god rødvin samt 1 liter brandy. Jeg betalte 13,80 €.

Skjermbilde 2016-01-16 kl. 16.59.34

Heretter skal alle viner gjennom min app; ”Vivino Wine Skanner”. En helt uvurderlig app som du finner både for Android og iPhone.

Skjermbilde 2016-01-16 kl. 16.59.45

Med den tar du bilde av etiketten og får opp all informasjon om den. Hvilke druer, hvor den kommer fra andre brukeres anbefaling, karakter og ikke minst veiledende pris.

 

Besøk vår Podcast: https://soundcloud.com/user-489750128

Del dette med venner

Stikkord: , ,

0

Prosjektledelse med spansk kultur

Posted by Jan on 4. desember 2015 in Økonomi, Teknologi |
 

Da jeg med vår familie begynte å feriere i Spania for 50 år siden var allerede myten om “Mañana” et faktum.

Det ble en selvopplevd historien om skiltet som stod på butikkdøren; “”. Vi kom igjen dagen etter og fant selvsagt samme skilt. Teksten var riktig den, bare det at vi følte oss litt lurt kan du si.

Noe har nok blitt bedre på disse 50 årene, men jeg påstår at det ikke er mye. 20 av mine arbeidsår i Norge var som prosjektleder. I såvel nasjonale som internasjonale store prosjekter med titalls deltakere og med omsetning i 500 millioners klassen.
En prosjektleder har 3 målsettinger, litt enkelt forklart;

  1. Leveranse til avtalt kvalitet
  2. Leveranse til avtalt pris
  3. Leveranse til avtalt tid

Med avtalt mener jeg selvsagt det som er kommet fram mellom kjøper og leverandør. I ryddige former betyr det alt det som står i kontrakten.

Dette ligger i ryggmargen og med stolthet å melde kunne jeg stort sett innkassere bonus for oppfylt oppdrag i henhold til kontrakt.

Med denne bakgrunnen ser jeg på prosjektledelsen i endel spanske prosjekter med undring. Ta for eksempel den lille byen Arguineguin her på sydsiden av Gran Canaria. En liten veistrekning på omlag 200 meter har siden før sommeren blitt regulert med omkjøring. De har byttet fliser på fortau langs denne veien som de har gravd opp og igjen et par ganger. Det ser ut til at de lager en ny taxi- og bussholdeplass men ellers vet vi ganske lite.

Arbeid pågår

Skal være ferdig oktober 2015

Det tragikomiske er at det står oppsatt et skilt ved arbeidet om at det skal være ferdig i oktober 2015. Nå er vi i desember og du kan selv bedømme av bildene nedenfor her.

Handler dette lille prosjektet om en kultur eller er det kun udyktighet. Jeg vil ikke si hvor skoen trykker mest, men registrerer at spanske anleggsentreprenører som har forsøkt seg i Norge har blitt sendt hjem etter udugelig prosjektledelse.

(ref. http://www.bygg.no/article/1232079 )

Vi som bor her har lært oss og leve med dette fenomenet, men jeg kan ikke annet enn dra på smilebåndet av og til.

Del dette med venner

Stikkord:

Copyright © 2015-2019 Samma hvor gammel jeg er vel … All rights reserved.
This site is using the MultiBusiness Child-Theme, v3.1.4, on top of
the Parent-Theme Desk Mess Mirrored, v2.5, from BuyNowShop.com